Muntlig emne

Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

Klasse II

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels om andre emner.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene forteller først om de assosiasjoner de får i forbindelse med helt avgrensede opplevelser, f.eks. skoleklokka ringer, sykkelen punkterer 0.1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- samtalar og ordskifte 4.2.3 Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og til å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, spørre seg fram, svare for seg, fabulere, gjette på og skape forhold.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å lytte konsentrert og aktivt til hverandre

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke talemålet i varierte og meningsfylte sammenhenger

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Modul 1 Grunnkurs for yrkesfaglege studieretningar Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d.

Muntlige tekster

Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler

UTDANNINGSPROGRAM

I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales