Norsk språk emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt …

I. Mål.

4) N: e — æ, o — å, u — o; B: sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, 5) N: og— å, at— att; B: og— å.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

Arbeidet med denne disiplin fortsetter som før. En bør ta sikte på ved årets slutt å ha tilfredsstilt minstekravene i en godkjent lærebok for den linjedelte ungdomsskolen. I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser. En trekker opp hovedlinjene …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med oppgavetypene fra

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

MÅL

Dette vil ikkje seie at læraren treng snakke eller forstå morsmålet til eleven, men han bør setje seg inn i skilnader mellom dei to språka og vurdere kva som vil falle lett og kva som vil falle vanskeleg for elevane når dei skal lære norsk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Lesing av tekster på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevene til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrevet på den målformen.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de i tillegg til de språklige byggeklossene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca.

Kapittel 1: Generell informasjon

Like viktig er det at dei forstår korleis det norske språket har vakse fram frå ei indoeuropeisk fortid og til den språksituasjonen vi har i dag.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

Kompetansemål › Språk og kultur

- forstå noe svensk og dansk tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturar muntlig og skriftlig

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.