Norsk språk emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Bøyningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Dette arbeidet tar en i forbindelse med stilskrivning og innøvingen av tegnsetting.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåvene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket. Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

I. Munnleg bruk av språket

… som går på bruken av språket. 2. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig språkhistorie, med vekt på

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk

LÆREPLAN I NORSK

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem