Norsk språk emne

I det hele maa man gaa varsomt frem ved rettelse af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

II. Minstekrav. 2

48 B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

I. Litteraturpensum.

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

VI. Plan 3.

Det vil bli nødvendig å legge vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket. Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

INNLEIING

Ingen talar eller skriv likt gjennom heile livet.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift- språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk