Historie

Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

De prøvde å ta Finnmark.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Var ikke på langt nær så stort som det er nå.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

Den verden romerne kjente på Augustus’ tid.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap.

V. Soge. › I. Mål.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle. b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › I. Mål.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på.

Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse).

Røysteretten vert utvida.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt - Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

Camilla Collett.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

g. Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss — motorbåt. Veiene den gang og nå. Reisetider mellom noen av de mest kjente byene i landet den gang og nå. Helt nye ting som er kommet siden den gang. Telefon. Fly.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny …

Tida fra omkr. 1450 til 1814.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… Magnus Lagabøter, i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klosterne. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har sått de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt,

V. Soge › I. Mål.

Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › I. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike.