Læreplanatlas

Historie emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. »
Historie1962 s. 86 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og …

Historie1948 s. 97 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d. Hans Nielsen Hauge. Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk …

Historiei planen: Soge1940 s. 92 NB
Alle 2129 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Føremålet med sertimane i historie på norrønlina er å auke kjennskapen til fedrelandshistoria, både i gamal og ny tid.

Historie og Samfunnsfags. 76 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I større mon enn på dei andre linene vil ein her kunne få tid til å klårgjere det nasjonale grunnlaget for utviklinga i landet, og …

Samfunnsfag1959 s. 84 NB

Arbeidsplan.

Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

Historie og Samfunnsfags. 71 NB
Alle 143 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe …

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 168 NB
Alle 253 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Hvis man velger å konsentrere seg sterkt om slike mindre emner, må en legge vekt på å plassere dem i den historiske sammenheng.»
Samfunnsfagca. s. 105 NB
Alle 115 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 207 NB
Alle 734 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

… Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa …

Generell dels. 11 NB

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet …

Historiei planen: Samfunnsfags. 102 NB

D. Hydrologi

En må påpeke at disse problemene også er historisk betinget, selv om det ikke er mulig å ta opp hele den historiske bakgrunn.

Historie1974 s. 104 NB
Alle 490 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske …

Samfunnsfag1986 s. 215 NB

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

Historie1986 s. 196 NB

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgje ein fast kronologi, men kan veksle mellom stoff frå ulike delemne.

Historie1986 s. 201 NB
Alle 239 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen.

Historie1991 s. 234 NB
Alle 124 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- høyre om framståande kvinner og menn i historia til landet vårt, som til dømes dronning Ragnhild og sonen Harald Hårfagre

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (1. klasse)s. 178 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… bruke ulike kjelder for å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i …

Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)s. 182 NB
Alle 121 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette Samfunn og mennesker i …

Histories. 161 NB
Alle 448 sitater
81 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)