Historie emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). …

MÅL

… Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

7. De eldste norske byene.

II. Litteraturhistorie. › Læremidler › 1. klasse

a) Verdenshistorie fra 1870 til nåtiden. Nordens historie til reformasjonen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

LÆRESTOFF

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

LÆRESTOFF

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. …

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

VARIANT A

For disse skolene vil det være mest hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i avgrensede tidsrom, men også de somatiske avgrensede tidsperioder. Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie. En bør vise hvordan den har gitt seg lokale …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

Kapittel 1:

… tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske kulturelle arv.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

De skal forstå hvordan endringer i fortiden har påvirket de tre dimensjonene og dermed hvor bærekraftige ulike samfunn er.