Geografi emne

MÅL.

1. Trær. Gran, furu, bjerk o. a. Rot, stamme, bark, kvister, blad, blomster, frukt, frø. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Erter, bønner, korn i blomsterpotter, …

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

III. Rettleiing.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar, Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

11. Minstekrav.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på …

I. Mål.

… også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de ulike land.

IV. Plan for 4. skoleår.

For hver landsdel må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold og levevilkår.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

LÆRESTOFF

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljø vett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flytt fuglar) . Sommar (husdyr, …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Miljø og utvikling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kriminalitet i Noreg — Omfang (registrert, skjult), typar (tradisjonelle/moderne, bl.a. økonomisk, trafikk og miljøkriminalitet), kriminalitet i ulike typar lokalsamfunn, utviklingstendensar

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… heilskapen og å kunne forsvare eigne og andres rettar. Det økologiske perspektivet hører med her. Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: Hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen går for seg. Konsekvenser …

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling og biologisk og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

VERDEN RUNDT OSS

De skal lære om jordoverflaten og hvordan den stadig forandrer seg, om ulike naturforhold folk på jorda lever under og tilpasser seg, og om sammenhengen …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetting, kultur, religion og politiske systemer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: Stimulere vitelyst og spørrelyst med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. …

Kapittel 1:

I nyere tid er fagets etiske utfordring særlig knyttet til innsikt i den historiske bakgrunnen for globale miljøutfordringer, sosial ulikhet, atomtrussel og moderne teknologi.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med geografiske storformer som fjell, fjordar, dalar, kyst og innsjøar, til dømes på bilete, på kart eller på tur SIDE 179 SAMFUNNSFAG

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss

… og sfinksar Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane -arbeide med omgrep som til dømes sol, jord, måne, år, månad, dag og natt

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget

- setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart

Læreplan i samfunnsfag

Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram › Føremål

Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengar mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på miljøet og ei …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Om fagene

Samfunnsøkonomi skal bidra til en forståelse av hvordan politiske beslutninger påvirker økonomi, miljø og velferd.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet