Menneske og miljø emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

MÅL.

Borni skal læra å sjå naturi og livet åt menneski i samanheng.

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

MÅL.

Arbeid. Skogplanting. Oprydding. Vedbugging. Tømmer; blinking, hugst, kjøring, merking, fløting. Redskaper: Øks, sag. — Sleder.

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk, Arbeidsøvinger: Forme og tegne båt, åre, auskar.

II. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… denne klassa og set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, egg, sædceller, paring, indre fræving, foster, kjukling, reir, yngelrøkt). Tilsvarande om …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv.

I. Mdl.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

I. Mål.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforholdene, bosetningen og næringslivet.

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Rommene i huset og deres funksjon Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Gartneri: Dyrking av grønnsaker. Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av markens grøde.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til skiftet mellom årstidene. Karakteristiske drag ved vinter, vår, som mar, haust. Plante- og dyreliv i Mor den. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade) . Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet.

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og livsbetingelser og livsforhold på den annen side.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap til sammenhengen mellom ressurstilgang, produksjon og teknologi og kunne gjøre rede for miljømessige konsekvenser av vår tids produksjons-og forbrukermønster 4b ha kjennskap til framveksten av kunnskaps-og informasjonssamfunnet og kunne gjøre rede for virkninger av utviklingen 4c kjenne til …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunnet Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer samfunnsorganisering og maktforhold og kunne drøfte forholdet mellom mennesker og miljø i ulike perioder av verdenshistorien i et globalt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner 2b kunne gjøre rede for hvordan mennesker på …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane

INNLEIING

Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska.

INNLEIING

Samspelet mellom økonomi, økologi og teknologi er viktige utfordringar i vår tid.

Føremål

Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene.

Kompetansemål › Inntektsfordeling og miljøproblemer

- drøfte sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer

Kompetansemål › Ressursar og næringsverksemd

- drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene ser sammenhenger mellom ressursbruk, natur, miljø og samfunn, og hvilke konsekvenser naturskapte endringer har for menneskene.

Om faget › Kjerneelementer › Planlegging og ressursforvaltning

Kjerneelementet planlegging og ressursforvaltning handler om hvordan vi planlegger samfunn og arealer for framtiden. Det handler om hvilke naturgitte

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt