Menneske og miljø

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. Korleis ser reinen ut. Pels, horn, kalvar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå åker og eng til butikk og torg.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi …

OG I OG PÅ HAVET

Ein må og komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

179 som ukontrollert utnytting av naturen kan føre med seg. Ein bør drøfte kva som er gjort, og kva som på lengre sikt kan gjerast for å minske øydeleggjande verknader av industrialiseringa.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Dyrelivet om sommaren. Reir, hi, ungar, egg, insekt, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: Ymse slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønsaker: Drivhus. Grønsakene i kosthaldet. Lage råkostsalat, fruktsalat. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksprodukta. I butikken: Ymse slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar*. Driftsmåtar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til skiftet mellom årstidene. Karakteristiske drag ved vinter, vår, som mar, haust. Plante- og dyreliv i Mor den. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade) . Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, vaske opp. Bustad og klima. Bustader i ulike kulturar. Natur- og miljøvern: Friluftsområde. Ureining. Naturvett. Vern om dyr og plantar. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. Kosthald og helse: Sunt og usunt kosthald. Farlege gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønsaker: Drivhus. Grønsakene i kosthaldet. Lage råkostsalat, fruktsalat. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksprodukta. I butikken: Ymse slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå i butikkar. Park og hage: Hageblomar. Prydbuskar. Bærbuskar. Frukttre. Plen. Frå blom til frukt. …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… og planetane. Mjølkevegen. Lys, varme og kraft. Lagra solvarme. Lys - varme og kraftkjelder. Varmespreiing. Smelting, frysing, fordamping, koking, fortetting. (Praktisk bruk i hus og heim.) Oppvarming (olje, kol, gass, elektrisitet, atomenergi) . Klima, nedbør, vind. Lufttrykk, barometer. Jorda - vår klote. Livet på jorda. Kva er livsgrunnlaget? (Luft, vatn, jord, varme.) Dei fire elementa. Vi utforskar jorda (jordsmonnet, jordskjelv, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet - handelsveier).

OG I OG PÅ HAVET

… aktivitet m.a. i heimkunnskap og forming kan gje undervisninga djupare meining og gjere ho interessant for elevane. Orienteringsfaget inneheld arbeidsstoff frå eit vidt område. Dei arbeidsmåtane ein vel, må vere allsidige og varierte. Som eit døme på korleis eit opplegg med Mat frå havet. Tilverking og bruk av fisk. Umetta feittsyrer. Marine oljer. Tran. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og kva funksjonar dei har. Skog, åker og eng. Husdyr og maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern.

Tundraen Næringsgrunnlag Grønland eskimoer, (plante- og dyreliv) . Canada Folk — bosetting. Nord-Skandinavia — samer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… inne og ute. Frå åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Jordhistoria (urtid, oldtid, mellomtid, nytid). Klimabelta på jorda, oversikt. Utvikling og karakteristiske drag ved dyrelivet og plantelivet på jorda. Korleis livet blir ført vidare. Livet på slettelandet Generell oversikt, deretter eit område spesielt. Døme: Pampaen Natur (drag frå Prærien fysisk geografi) Pusztaen Næringsgrunnlag Myrane i Aust-Angola. (plante- og dyre- Sletteland liv). Folk - busetnad. Livet i fjellandet. Generell oversikt, deretter …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og ferskt vatn. Flod og fjære. Tang og tare. Hummar, krabbe, blåskjel, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, åbor, aure, laks o.a. Korleis fisken er skapt. Gyting. Fiskereiskapar. Fiskeprodukt (salting, tørking, røyking, hermetisering, djupfrysing). Barn i andre land: Leikar, hus, mat, klede. I sommarferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område. Turistar. 3. klassesteget Kart over klasserom, skolegård, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… garden. Lage smør og ost. Veve småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

173 Hos en flyttsame familie: Klær, husgeråd. Boplass, sommer og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Mors, fars og barnas arbeid. Hva får vi av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

klassetrinn.) Bakgrunnsstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp.

Noe av hensikten med å følge reinens årsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til smør og ost. Frå egg til kylling. Mat frå garden. Lage smør og ost. Veve småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fly. Bondegården: Husa på garden og kva funksjonar dei har. Skog, åker og eng. Husdyr og maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Mørketid nordpå: Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

… i språkblandingsdistrikter. Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer. I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming. Ved sjøen: Badevett. Båtvett. Årsaker til ulykker. Opplivingsmetoder. På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. Samisk turutstyr. Skinnklærnes bruksegenskaper. Fornuftig bruk av snøscooter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning - Funksjon - Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Mat fra havet kan da være det neste emne som en fordyper seg i, hvordan den oppbevares og behandles (frysing, salting, tørking m. m.), hvilke verdifulle næringsstoffer som fins i disse matemnene (protein, umettede fettsyrer, vitaminer, mineraler).