RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… til skiftet mellom årstidene. Karakteristiske drag ved vinter, vår, som mar, haust. Plante- og dyreliv i Mor den. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade) . Naturvern (ureining).✓ Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn
Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet - handelsvegar.) Dagleg liv.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.
209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning - Funksjon - Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider.
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… Dyrelivet om sommaren. Reir, hi, ungar, egg, insekt, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: Ymse slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønsaker: Drivhus. Grønsakene i kosthaldet. Lage råkostsalat, fruktsalat. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksprodukta. I butikken: Ymse slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.
… dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.
… og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nare miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar — satellittar. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetane. …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar*. Driftsmåtar.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.
b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
206 Fisking. Reinflokken. Hvordan ser reinen ut? Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, vaske opp. Bustad og klima. Bustader i ulike kulturar. Natur- og miljøvern: Friluftsområde. Ureining. Naturvett. Vern om dyr og plantar. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. Kosthald og helse: Sunt og usunt kosthald. Farlege gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønsaker: Drivhus. Grønsakene i kosthaldet. Lage råkostsalat, fruktsalat. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksprodukta. I butikken: Ymse slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå i butikkar. Park og hage: Hageblomar. Prydbuskar. Bærbuskar. Frukttre. Plen. Frå blom til frukt. …
a. Heimstadlære › LÆRESTOFF
Natur- og miljøvernspørsmål kan ein på same måten ta opp i mange samanhengar.
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen: Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft) .
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
… Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. …
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
- «Kalvetyver», kråka, ørnen, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien når fram til sommerbostedet. Hva gir reindriften oss? Noe av hensikten med å følge reinens rsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra. Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet. …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
… klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet - handelsveier).
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …
OG I OG PÅ HAVET
… aktivitet m.a. i heimkunnskap og forming kan gje undervisninga djupare meining og gjere ho interessant for elevane. Orienteringsfaget inneheld arbeidsstoff frå eit vidt område. Dei arbeidsmåtane ein vel, må vere allsidige og varierte. Som eit døme på korleis eit opplegg med Mat frå havet. Tilverking og bruk av fisk. Umetta feittsyrer. Marine oljer. Tran. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning.
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… og kva funksjonar dei har. Skog, åker og eng. Husdyr og maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. Når ein kjem til fjellstover og stabbur. Reinskiljing. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Vinterkleda til flyttsamane. Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i landet og i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, …
Tundraen Næringsgrunnlag Grønland eskimoer, (plante- og dyreliv) . Canada Folk — bosetting. Nord-Skandinavia — samer.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
Energikjelder, naturgrunnlag og utnytting. Vasskraft, vind, kol, olje, atomkraft.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… flyttsamane. Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.
… Jordhistoria (urtid, oldtid, mellomtid, nytid). Klimabelta på jorda, oversikt. Utvikling og karakteristiske drag ved dyrelivet og plantelivet på jorda. Korleis livet blir ført vidare. Livet på slettelandet Generell oversikt, deretter eit område spesielt. Døme: Pampaen Natur (drag frå Prærien fysisk geografi) Pusztaen Næringsgrunnlag Myrane i Aust-Angola. (plante- og dyre- Sletteland liv). Folk - busetnad. Livet i fjellandet. Generell oversikt, deretter …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… kulde, mørke, solhøgd). Himmelretningane. Mørketid nordpå. Leikar ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fuglar og fiskar som finst på staden. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfuglar. Fuglebrett. Plantar: Stoveplantar og stellet av dei. Blomar i klasserommet. Busker og tre (lauvtre og bartre). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blom, frukt. Vår: Vårteikn. Grotid. Flyttfuglar. …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. …
