Geografi

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en planmessig utnytting

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Zfå I byen På fiske. Oygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. …

Havfiske.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Nord-Canada. Antarktis. De store skogene. Taigaen i Sibir. Nord-Europa. Nord-Amerika- Skoersdrif t . På steppen. Sentral-Asia. Pampas 1 Argentina. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ;':oskvL Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ;':oskvL Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi sningen bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen på barnetrinnet . Få ungdomstrinnet rna elevene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Samferdsel i ulike deler av verden. Jordbruk hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi sningen bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen på barnetrinnet . Få ungdomstrinnet rna elevene få utdypet og …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Elevene får gjennomgått grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på forhold som her betyd- ning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Luft. Vann. Jordens vegetas.ionsbelter. .11 ime . Vær v arsling. Ilvorden lendet vårt ble til. De nordiske land fra istiden til vare demrer. M aturkref ter. Geologiske begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… ble til. De nordiske land fra istiden til vare demrer. M aturkref ter. Geologiske begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar av verden. ..usdyr- hold. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar av verden. ..usdyr- hold. -roduksjon av ulike næringsmidler. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Det er viktig å få fram hvordan menneskene har tilpasset seg naturog klimaforhold.

Både på barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg de ulike og skiftende naturgeografiske forhold, og hvordan de har

Når det gjelder tidligere og framtidig utnytting av naturressursene bør en ha et åpent øye for de skadevirkninger som en ukontrollert utnytting av naturen kan

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… /"Itterieler til forming. Ved sjoen. Badevett. Båtvett. Opplivning smetoder . fjellet. Skiutstyr. Fjellvett. Naturvern. Naturparker. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Indirekte skatter. Friser og lonninger. Levestandard. Det økonomisk kretsløp. Import og eksport. Handelsbalanse.. Konjunkturer, økonomiske, avtaler. Toll. Transport. Utviklingslandenes problemer. Sosiale spørsmål. Kroppens og sinnets helse "Ernæring og hygiene. Sport og idrett. Fritid og hobby- Narkotikaproblemer. Edruskap. Sosialpolitikk. Trygder. Helsestell. Stønadsordninger. Barnehager. Eldreomsorg. Skole og utdannelse. Skoleplikt .og utdannelsesrett . Mlmenn- og yrkesutdannelse. Natur- og miljovern. Fredning. Kampen mot forurensninger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Indirekte skatter. Friser og lonninger. Levestandard. Det økonomisk kretsløp. Import og eksport. Handelsbalanse.. Konjunkturer, økonomiske, avtaler. Toll. Transport. Utviklingslandenes problemer. Sosiale spørsmål. Kroppens og sinnets helse "Ernæring og hygiene. Sport og idrett. Fritid og hobby- Narkotikaproblemer. Edruskap. Sosialpolitikk. Trygder. Helsestell. Stønadsordninger. Barnehager. Eldreomsorg. Skole og utdannelse. Skoleplikt .og utdannelsesrett . Mlmenn- og yrkesutdannelse. Natur- og miljovern. Fredning. Kampen mot forurensninger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Dette forer oss videre til bosetting og levevilkår, både fo*r or nå.

SAMFUNNSFAG.

… av denne grunn. Samtidsorientering tillegges særlig vekt, slik at elevene får følelsen av å ha kontakt med omverdenen, og slik at de får kontaktpunkter i samvær med andre. Karter tillegges særlig oppmerksomhet. Atlaset må ha klare farger og ikke være overlesset med navn. I tilknytning til atlaset har elevene til disposisjon et utvalg kartomriss. Når et geografisk område skal gjennomgås, …

SAMFUNNSFAG.

Atlaset må ha klare farger og ikke være overlesset med navn.

SAMFUNNSFAG.

I tilknytning til atlaset har elevene til disposisjon et utvalg kartomriss.

SAMFUNNSFAG.

Når et geografisk område skal gjennomgås, settes det først inn i sin geografiske helhet med grenser osv., så går en over til omrissene hvor fjell, byer, elver osv. plasseres på hvert sitt omriss. Er dette innprentet, går elevene tilbake til atlaset igjen og kjenner igjen på kartet det de har arbeidet med på omrissene.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Kart: Geografiske begreper: ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Himmellegemene. Vær og værlag: Sola, månen, stjernene. Skygge, Himmelretningene.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Vannets kretsløp. "Pelle vanndråpe". Skyer, regn, snø, hagl. Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. Snø i skåler inne. Fordunsting. Forsøk med ferskt og salt vann som fordamper fra hver sin åpne skål. Koking. Fordamping.

4. I Geografi.

Kjendskab til Fædrelandet og særlig dets naturlige Hjelpekilder, Livsvilkaar og Næringsveie.

KAPITTEL 15

Dei treng og kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkåra i så høg grad heng saman med naturgrunnlaget og utnyttinga av det, og fordi kunnskap om naturen sjølv er ein viktig del av kulturen.

KAPITTEL 15 › MÅL

… på å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølve, om heim og nærmiljø, samfunnsliv og kulturarv, natur og naturgrunnlag, å læra elevane å forstå samanhengane mellom natur, samfunn og kultur og læra dei å verna om livsgrunnlag, helse og miljø, å gje elevane varierte erfaringar og opplevingar, og tru på eigne evner innanfor dei felta orienteringsfaget femner om, å stimulera …

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein m.a. leggja vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordninga (samfunnsordning). Bruksområde og busetjing. Bruk av ressursar, heilskapssyn. Før-kristen tru. Kontroll og styring frå sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap.

KAPITTEL 15 › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG › 4.-6. klasse

Nedbryting: Krinsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoff, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 15 › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG › 4.-6. klasse

Nedbryting: Krinsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoff, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursar: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikkje-fornybare ressursar.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursar: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikkje-fornybare ressursar.