Samfunn og politikk emne

Ei blot i Læretimerne, men ogsaa i Fritiden bør Læreren holde Øie med Børnene, at de opføre sig mod hinanden skikkeligen, og ei gjøre hinanden Fortred eller Skade.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. Island. Aandslivet. b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. Birger Jarl og Magnus Lagabøter. De frelse og ofrelse stænder. Finland. c) Danmark. Sven Estridsssn og hans sønner (konge og kirke). Valdemarernes korstog. Slaget ved Bornhøved. Indre forhold (styrelsen, stænderne, krigsvæsænet, kirken, aandslivet) Danmarks tilbagegang efter Undervisningsplan for …

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye …

I. Mål.

Opplæringa skal hjelpe elevene til — så langt råd er i denne alder — å forstå det samfunn de lever i — at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

I. Mål.

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper?

ARBEIDSMÅTAR

Frå samfunnskunnskap vil det vere naturleg å ta med følgjene av industrialiseringa når det gjeld busetnad, sysselsetjing og daglegliv.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

D. Hydrologi › 8. Handel

8. Handel Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Her gis en oversikt over landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

3.2.9. Utdanning og skole (T) Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering). Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar og gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda elles

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… opplæringa skal elevane planleggje og gjennomføre ein tur, utforme reglar for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvem som har makt, og hva et demokrati er, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å påvirke beslutninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte forholdet mellom bærekraftig utvikling og økonomisk utvikling og hvordan myndighetene kan forebygge miljøproblemer

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser.