Samfunn og politikk emne

Protocollen forevises, naar det forlanges, Skolens Forefatte og Børnenes Forældre ved deres Besøg i Skolen og fremlægges ved de offentlige Examina.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Opfindel og maski ts udvikling. Arbeiderne. Tiden fra 1848—7 1 (nationalitetskam penes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet …

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829), 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene …

11. Minstekrav.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

Arbeidsplan.

På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.

IX. Plan for g. skoleår.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. 1.

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historia. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Utenriksøkonomi og valutakurser

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Kortare arbeidsopphald i arbeidslivet kan vere med på å gjere elevane kjende med forhold og oppgåver der, og dermed supplere og styrkje den opplæringa skolen sjølv gjev.

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden.