Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Filip IV og Bonifacius VIII. Etats généraux. Babylonske fangenskab. England: Henrik II og hans sønner. Magna charta og forfatningens videre udvikling under Henrik III og Edvard I. Lensstaten og kirken i tilbagegang. Det nationale kongedømmes vekst. 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagel og deres betydning …

MÅL.

… museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger som knytter sig til …

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien. 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1,-3. klasse. Forberedende undervisning under hjemstedslære.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

IX. Plan for g. skoleår.

Bør det betales avgifter til staten på a) iskrem, b) sigarettpapir, c) bensin, d) hårvann, e) tannpasta, f) ukeblad, g) tegneserier?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Sed og skikk i vår tid: Guttenes og jentenes roller. Familieliv. Religion.

LÆRESTOFF › 1. Barnet i heim og skole.

1. Barnet i heim og skole.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, …

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elever som har fullført toårig grunnkurs i en yrkesfaglig studieretning, kan ta et ettårig påbyggingskurs i studieretning for allmenne fag.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Hva er arbeid – hjemme, på skolen, i nærmiljøet? Foreldre, beste- foreldres og nære voksnes yrker. Forandringer i arbeidsdeling mellom kjønnene.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Temaet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, både mellom mennesker, grupper og nasjoner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsamfunnet.

NATUR OG MILJØ › Innledning

32 l Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for dette.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i vårt politiske system 2d kunne drøfte problemstillinger som berører forholdet mellom sentralisering og desentralisering, sentralmakt og lokalstyre og forholdet mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal ha kunnskaper om begrepet "politisk kanal" og sentrale problemstillinger som kan knyttes til den enkelte kanal.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Politikk og demokrati

- diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I sosiologi og sosialantropologi handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan sosiale handlinger har innvirkninger på og konsekvenser

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I sosiologi og sosialantropologi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om demokratiske verdier og demokratiske spilleregler i et mangfoldig samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt.