Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting.

11. Minstekrav.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land. I norsk historie tek ein dessutan med det som er sermerkt for …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… smør og ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… på institusjoner) . På reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… førstehjelp. Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. …

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velje skal bli så reell som råd, er det viktig at elevane og dei føresette får grundig orientering om det faglege innhald i kvar studieretning og om den kompetansen dei ymse utdanningstilboda gjev.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Saman med dei andre partane i skolesamfunnet må denne læraren arbeide for å utvikle eit skolemiljø der elevane aktivt kan vere med gjennom medbestemming, og hjelpe til med å definere dei områda der dette kan skje.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Det kan også vere aktuelt å gå djupare inn i eit anna samfunn og sjå på familiens stilling og funksjonar der - eventuelt med ei samanlikning mellom to samfunn.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom …

BARNS HVERDAG

En første innføring i arbeids- og yrkesliv tar utgangspunkt i foreldres og nære voksnes yrker og i arbeidslivet på hjemstedet.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hoved- aspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Hovudområdet handlar også om arbeidslivet i dag og dei prinsipp og verdiar det byggjer på.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy Politikk og demokrati

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive hovedtrekkene i privat og offentlig sektor i Norge og drøfte muligheter og utfordringer for næringsliv og offentlig sektor i årene framover

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for formålet med pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan politikken påvirker økonomien

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke realligningen til å analysere sammenhengen mellom tilgang på og bruk av varer og tjenester i en økonomi