Tilpasning og variasjon emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

56 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1911	Gymnasiet (1911)	III. Det mundtlige foredrag. Ved siden av dette vil det være nyttig nu og da at gi elevene anledning til mundtlig at redegjøre for emner som de selv faar …	Norsk	s. 69 NB
		Alle 24 sitater
1911	Middelskolen (1911)	Bedst sker dette ved lærerens mundtlige fortælling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrækning som elever i den …	Norsk	s. 59 NB
		Alle 4 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	11. Minstekrav. 2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra bor elevane kunna når skuleåret …	Historiei planen: Soge	1964 s. 78 NB
		ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, 54 Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk; Ordområdet må svare til barnas evner og utviklingstrin.	Norsk	1948 s. 54 NB
		«Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.»	Historiei planen: Soge	1964 s. 86 NB
		Alle 237 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«En undersøkelse av et allment problem. I dette tilfellet er det vanskeligere å avgrense emnet på forhånd. En bør la arbeidet vokse og forgreine seg»	Samfunnsfag	1964 s. 29 NB
		11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen Plan 2 vil kunne brukes på alle tre linjer, etter som hensynet til elevene tilsier det.	Norsk	s. 62 NB
		IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.	Norsk	s. 68 NB
		Alle 58 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Lærestoff som Appellerer til elevenes fundamentale trang til å soke mening, må ikke skyves til side og helt fortrenges av ønsket om å gi elevene …	Generell del	s. 9 NB
		«Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.»	Norsk	ca. s. 39 NB
		ARBEIDSMÅTER Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan …	Norsk	ca. s. 42 NB
		Alle 53 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 410 NB
		«Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor. »	Norsk	1974 s. 29 NB
		Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv …	Generell del	1990 s. 16 NB
		Alle 470 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene - møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus. Arbeide med …	Historiei planen: Samfunnsfag (5. klasse)	s. 181 NB
		Alle 9 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Tekst og mening - produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider	Norsk	Kompetansemål Udir
		Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.	Generell del	s. 34 NB
		Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning Lærerne må vise vei til ferdigheter som er innen rekkevidde, og til stoff som er overkommelig.	Generell del	s. 22 NB
		Alle 99 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og presentere innhold, form og formål i spill, filmer, romaner eller andre selvvalgte tekster	Norsk	s. 5 Udir
		Kompetansemål › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige …	Historie	s. 5 Udir
		Alle 10 sitater

56 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 17 sitater
M87 – samiske planer 8 sitater
R76 – samiske planer 13 sitater
R94 – språklige minoriteter 3 sitater
R94 – samiske planer 2 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
LK20 – samiske planer 2 sitater

Tilpasning og variasjon emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner