Tilpasning og variasjon

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

En nødvendig differensiering Fordi norskplanen er utformet i samsvar med disse prinsipielle synspunkter, må den få stor bredde og variasjon med tanke på lærestoff og arbeidsoppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Å velge det stoff og de oppgaver som passer til den enkelte klasses og den enkelte elevs forutsetninger, vil by på atskillige vanskeligheter.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

At det gjennomføres en differensiering av undervisningen, er i alle tilfeller nødvendig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Behovet for slike læremidler vil være spesielt stort der hvor en vil gjennomføre differensieringen innenfor tilfeldig sammensatte klasser.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen foreslås derfor en langsommere progresjon for første og annet skoleår enn i f. eks. Normalplanen av 1939.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette må likevel ikke bety at elever som kan gå raskere fram, blir holdt tilbake.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det kan være aktuelt å gi ekstra hjelp også til dem som ligger langt foran sine medelever.

NORSK. › MÅL.

"Tlevene må om nodvendig få individuell hjelp til dette, klever med talefeil bor få hjelp av logoped.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

For sjenerte elever kan det være en overgangshjelp å være med på programmer der 'de får bruke sitt talemål uten persqnlig å stå fram for klassen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Men det vil ofte være nødvendig s oppmuntre de mer tilbakeholdne, og læreren må stille moderate krev til innhold og form.

Det kan være lettere å opptre naturlig og gi uttrykk for sine tanker i et klart og enkelt språk når eleven er med i en

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

. Disse må få som øvingsoppgaver meningsfylt tilleggsmateriell tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selvkontrollerende.

De som viser sviktende forutsetninger, bør en søke å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvelser, retningsøvelser o.a.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

n ern med sen språkutvikling, lite ordforråd og darlir uttale, bor få spesielle treningstimer i tillegg til venlip undervisning.

Til å begynne med bör læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så öke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir bedre.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

Det er viktig at læreren går inn for å finne fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

147 Ved valg av skriftlige oppgaver bor læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene.

De skal ut fra sine forutsetninger öves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… må ikke på noe klassetrinn være begrenset til losrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler, kan f. eks. folgende oppgaver og ovinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser os detal jskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff virkelighetens verden. fra fantasien op- fra Oppgaver i tilknytning til bilder. Situas jonsstiler. Elevene settes inn …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig' a samtale om situasjonen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Læreren må ta hensyn til de elevene som har store vanskeligheter med sitt hovedmål, men også de ken ha utbytte av å være med.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er nodvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet slik et de ken arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Samtidig er det mer og mer nødvendig å individualisere dette arbeidet jo høyere opp gjennom klassetrinnene en kommer.

På ungdomstrinnet må det bli meget stor forskjell mellom elevene i en vanlig klasse både med hensyn til omfanget og arten av det litteraturutvalg de

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

155 Gruppevis og enkeltvis må elevene også få arbeide ned ulike* utvelg ev litteratur.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er ikke minst viktig et de best utrustede får en slik 'hjelp og utfordring at deres lesning kommer til å svare til deres forutsetninger.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

At det differensieres sterkt ved utvalget ev litteratur kan f'or ovrig komne hele klessen til gode.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

lier kan således en sterk differensiering bety en berikelse av kl as semi l joet .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Norsklæreren nå under treningen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Det er en fordel å ha sne. boker med tilrettelagt lesestoff for barn som allerede har noen leseferdig- het når de begynner på skolen, gjerne med oppgaver i forming o.a. i tilknytning til stoffet.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Elevene må ha adgang til et variert lesestoff tilpasset ulike lesenivåer oz interesser, del av stoffet bor foreligge i parallellutgåver som stiller ulike krav t'l leseferdighet of språklige forutsetninger.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Lesestoff på side- målet må velges med spesiell omhu med hensyn til vanskegrad og progresjon.

Frie oppgaver, der elevene forteller, former, leker eller skriver om det som hver enkelt av dem er blitt engasjert av i forbindelse med fritid eller

Faste oppgaver, der læreren er den som velger ut og gir oppgaver med bestemt ramme i forbindelse med norskfaget eller andre fag, aktuelle hendelser og

Innenfor rammen blir elevene stilt fritt i sin måte å løse oppgaven på.

Bundne oppgaver, der elevene må forsøke å komme så nær opptil et ønsket resultat som mulig.

Lyttingen kan naturlig føre til en form for fri oppgave, der elevene henter motiv fra det de har hørt.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.