Tilpasning og variasjon

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kring ein fjerdedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa vil vel derfor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Gruppene må vere organiserte slik at kvar elev kan ta aktivt del ut frå sine føresetnader.

På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver.

C. Arbeidsteknikk .

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2 . år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse med yrkesfaglige studieretninger, vil falle bort.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linjedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga rna ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. Arbeidsteknikk .

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogleg, går igjennom kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Forhold som vil virke inn på arbeidsmåtene er elevenes nivå og interesser, rom og arbeidsstoff som skolene har, og muligheter for emner og oppgåver utenom skolemiljøet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som interessemessig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint an ten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller in dividuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 340 Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innanfor så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

B. TILVALSSTOFF

For dei elevane som frå før har eit godt grunnlag i sidemålet, bør det og vere høve til å arbeide med større oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff. Alle elevene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

3.1 Utvalet av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det gjelder faglig nivå og progresjon.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

C. Arbeidsteknikk .

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Valfridomen gjer det dermed mogeleg å fordjupe seg meir i stoffet.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Enten en nytter organisatorisk differensiering eller ikke, vil differensiering innenfor rammen av den enkelte klasse fremdeles være nødvendig og ønskelig.