Læreplanatlas

Differensiering og elevforutsetninger emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Hvad der er trykt med petit eller mærket med [uleseligt tegn], bliver dels at forbigaa, dels at gjennemlæse under lærerens veiledning.

Histories. 73 NB
Alle 6 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gjennemgaaes i gymnasiets tre klasser, faar de forskjellige …

Norsk1903 s. 8 NB
Alle 7 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav. › Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for meget av slikt arbeid.

Historie1948 s. 85 NB
«Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.»
Norsk1948 s. 49 NB

11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

Historie
Alle 234 sitater
1964Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964)

II. Litteraturhistorie. › 3. klasse

Bare de deler av pensum som reg- nes som særlig vanskelige, bør repeteres før eksamen.

Norsks. 14 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

Norskca. s. 17 NB

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

Norskca. s. 18 NB

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Innenfor de enkelte fag må oppievelsesstoff som begeistrer og beveger skaffes rom ved siden av nyttig lærestoff som tjener til å. utvikle gode og rasjonelle …

Generell dels. 9 NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 100 NB

ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 112 NB
Alle 107 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den …

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 410 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Når ein skal velje arbeidsmåte, må ein avpasse han etter føresetnadene hos elevane.

Generell dels. 40 NB

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 412 NB
Alle 517 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemne-nivå samsvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

Norsk1991 s. 131 NB
Alle 11 sitater
36 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner