Læreplanatlas

Differensiering og elevforutsetninger emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels …

Norsk1903 s. 12 NB
Alle 7 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

Historiei planen: Soge1940 s. 84 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

Norsk1948 s. 60 NB

I. Mål. › n. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en å ta med lesestoff som best …

Historie1965 s. 76 NB
Alle 234 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge …

Historie1963 s. 24 NB

IV. Plan 1.

… Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme …

Norsks. 66 NB
«Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.»
Norsk1964 s. 22 NB
Alle 66 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 113 NB
Alle 107 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff»
Norsk1974 s. 24 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

Generell dels. 42 NB
Alle 517 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det.

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 14 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det. Tekster og språksituasjoner avpasset etter alderstrinnet.

Norsk1991 s. 134 NB
Alle 11 sitater
36 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner