Tverrfaglighet og perspektiver emne

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

MÅL

… egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). …

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

… Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på …

C. Naturlandskapet

Kår elevene forstår begrepene, tnå viktige globale forhold også belyses.

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

LÆRESTOFF

… På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige …

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, …

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har …

EMNEPLAN

3,1, Målets konsekvensen for utvalget av fagstoff Innholdet i komponent II-kurset er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.