Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning og at bringe eleverne til at forstaa, hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning, som giver sig tid til at dvæle ved form og indhold.

2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

99 — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11.

A. KJERNESTOFF

- objektivitet og påverknad — kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL

… verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur styrke si allmenne livsorientering sosialt og kulturelt og lære å respektere og vise forståing for holdningar og syn som er annleis enn …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må også få se hvordan tendens kan vise sammenhenger og gi helhet til et tema.

INNLEIING

Arbeidsmåtane i morsmålet må ha som mål å stimulere leselysta og lesegleda hjå elevane.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster