Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

MÅL.

— Til å få greida på um borni verkeleg hev lært leksa bør han rett som det er lata deim fortelja innhaldet av leksa, fyrr dei tek bøkene fram.

Efterat således elevene er kommet frem med alt det som har vakt deres opmerksomhet, men også først da, omtaler læreren andre ting (realia og formalia) av interesse i teksten.

9 i almindelighet vil være omkring en tekstside, opgis til stille gjennemlesning av hele klassen. Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Læreren må ikke la seg narre av at et enkelt eller flere barn sitter inne med et relativt stort ordforråd.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelse av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

IV. Plan 1.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Skriftleg eksamen vil gi eit mål for a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

2. MÅL

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane skal også få øving i a skilje det vesentlege frå det uvesentlege.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Å lese innebærer å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, kjenne igjen argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i