Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt. Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning …

III. Det mundtlige foredrag.

… og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at …

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk …

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør leggje stor vekt på stillelesing med oppgåver som set krav til innhaldsforståing.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane og gir innsikt i samfunnslivet.

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant …

Læreplan i norsk › Skriftlige tekster

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og –evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele …

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

LÆREPLAN I ENGELSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk …