Læremidler og valg av lærestoff emne

litteraturhistoriske oplysninger i tilslutning til den historiske lærebog og efter læsebogen.

Historie.

… til 3dje klasse; hvor for*) Om midlertidig ordning af historieundervisningen, indtil ny lærebog udkommer, se rundskrivelse af 24 november 1900, universitets- og skoleannaler for s.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek.

pensum på 80 —90 oktavsider.

Hovedpunktene av formlæren gjennemgås i tilslutning til læreboken, mens den sammenhengende grammatikklesning helst bør utstå til øverste klasse.

I. Mål.

d.; 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å f inna svar på spørsmål som læraren gjev.

111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

… arbeide ut og holde foredrag og utgreiinger om sjølvalgte emner, eller emner som læreren tar ut for dem mellom aktuelt stoff av interesse for elevene.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har …

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha …

I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. …

Arbeidsplan.

… ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1815 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og …

I. Mål. › Generelle merknader.

Læreren må ikke føle seg bundet til den rekkefølge emnene har fått i planen, men ta dem opp etter som de mest naturlig faller inn …

I. Mål.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg …

I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes …

LÆREMIDLER

Til gruppen trykte læremidler hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o. 1.). Også skjønnlitterære bøker kan …

ARBEIDSMÅTAR

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

LÆRESTOFF

Dette set store krav til lærebøkene si framstilling og til undervisninga i det heile.

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede …

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, …

KAPITTEL 20 NORSK

Læremidler omfatter lærebøker og et variert utvalg av andre bøker, også tekstsamlinger som elevene selv lager, forskjellig øvingsmateriell og teknisk utstyr.