Målformer, variasjon og nabospråk emne

I det hele maa man gaa varsomt frem ved rettelse af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

I. Mål.

48 B betyr bokmål og ./V nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

II. Minstekrav.

… kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o. 5) N: og—å, at —att; B: og—å. 6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis. 1 d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre. Det siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa …

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

I. Litteraturpensum.

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket. Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga. Dette gjeld for begge målformer. Emneliste for 1. årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Sjå på korleis tospråkleg livssituasjon kan tene elevane i arbeidet med norsken både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i medier, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Tekster på hovedmål og sidemål: Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. » 5/6 1/6 4. » 3/4 1/4 5.-9. » 2/3 1/3

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lytte og tale

Dei skal få røynsle i å tilpasse språket etter situasjonen og formålet.

INNLEIING

Ingen talar eller skriv likt gjennom heile livet.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere resultatet av sammenlikningen

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift- språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk