Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

III. Det mundtlige foredrag.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

Fra 3dje middelklasse av gjennemgaaes mere nøiagtig et pensum som skal lægges op til middelskoleeksamen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudmål og sidemål Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane dei to offisielle skriftmåla i landet.

… og sang. Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid. 2. Ved …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men samstundes ligg dei så nær kvarandre og har så mange tilnærmings- og samformer i begge skriftmål, at overgangane på mange punkt blir heilt flytande.

IV. Arbeidsplan.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Læraren må nytte ut desse situasjonane slik at elevane får utvida ordforrådet og større språkleg toleranse.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Men i tillegg til dette har kjennskap til den andre norske målforma også eit vidare sikte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Begge målformene må vere representerte i det litteraturutvalet ein les.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære skriftlig sidemål.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog kontekstavhengig.

Kompetansemål › Utforsking av språk og tekst

- planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk