Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Men det forudsættes, at i regelen ingen indlader sig paa disse øvelser, medmindre et bygdemaal er hans barndomssprog.

III. Det mundtlige foredrag.

Til grammatik og skriftlige øvelser paa landsmaal anvendes regelmæssig 1 time ukentlig.

Der vil jo al tid ide forskjellige landsdele være nogen forskjel i opfatningen av hvad der skal regnes som «dannet tale« og »landsgyldig uttale «, men skolen maa i ethvert fald tilstræbe en ensartet form og motarbeide utprægede provinsialismer.

I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis.

I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har ikkje krav på å få serpensumet gjennomgått.

Er sidemålet nynorsk, bør læreren jamføre med målføre (bygdemål eller bymål) som elevene kjenner.

Klasse II

Skriftlig årsprøve skal holdes både i hovedmål og sidemål.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En dobbelt-time hver 14. dag bør nyttes til skriftlige øvinger i sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

MÅL

… lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad i god litteratur, — å øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må få vite kvifor somme av dei må bu i elevheim i skoletida, og elevane med norsk som morsmål må få lære kvifor dei samisktalande elevane ikkje har så god kjennskap til norsk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

MEDIUM OG EDB

Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med dansker og svensker.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med å bli medvitne om si eiga munnlege språkutvikling, skaffe seg opplysning om si eiga munnlege språkutvikling og sjå ho i samanheng med kunnskap om språkutvikling hjå barn -byrje å bruke sidemål som arbeidsspråk, arbeide med teiknsetjing og arbeide grun- SIDE 126 NORSK

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk