Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

Klasse 111 og IV. Læsning og gjennemgaaelse av et eksamenspensum paa 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

MÅL.

2, å lesa landsmålet og det vanlege bokmålet med dugleik og skyn og å eigna til seg sjølvstendig kunnskap gjenom bøker.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke som medar på å øva inn grammatikken.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, av dem omtrent 1/3 på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska.

I. Munnleg bruk av språket

- noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

- Gjennomgåing av og øving i ordklassar og setningslære (Samanlikne samisk og norsk grammatisk system)

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, jf. språklære.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Språk Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk og dialekter i nærmiljøet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og elevens egen samtid

Vurderingsordning › Eksamen for elever

10. trinn: Eleven kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål.

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.