Målformer, variasjon og nabospråk emne

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Men der bliver desuden at anvise bestemte timer til landsmaal, forat der kan blive leilighed til dels at læse mere, dels paa en mere indgaaende …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted …

111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

4. skoleår

… 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N gjelder det …

II. Minstekrav.

6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale …

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

I. Muntlige bruk av språket

… resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet UL Språkkunnskap Emneliste for 3.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Litterære tekster på sidemålet vil gi kjennskap til flere språklige og geografiske miljøer i vårt land, og vil skape forståelse og respekt for bokmål, nynorsk …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke varierte muntlige uttrykksmåter og på den måten få erfaring med og innsikt i språklige virkemidler

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal utvikle forståing for korleis vi bruker språket i meir offentlege samanhengar. Elevane skal ha noko kjennskap til korleis munnleg og skriftleg språkbruk skil …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- granske sin eigen dialekt, samtale om skilnader mellom skriftspråk og talemål, og undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike …