Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… Undervisningen fordeles paa de forskjellige klasser omtrent paa følgende maade: 1ste klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr. Nygaards …

III. Det mundtlige foredrag.

Paa den sproglig-historiske linje, som har 1 time ukentlig mere til dette fag end de andre linjer, gjennemgaaes derhos et utvalg svarende til 30 à …

I. Literaturlæsning.

Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje.

I. Literaturlæsning.

… Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret …

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

IV. Plan 1.

Det vil trolig være naturlig å velge enkle fortellinger fra ungdomsliv og yrkesliv, og på de høyeste trinn saklig pregede utgreiinger om teknikk og arbeidsliv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan komme hele klassen til gode at elevene velger forskjellig litteratur.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Men rim og regler, barnesanger og eventyr vil også høve godt til framføring.

B. Litterære hovedpunkter.

… årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

2. MÅL

… kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) , Et utvalg dikt (ca. 10-15 s.) Eller a 2 En roman (evt, en elementær innføring i …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

LITTERATUR

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Der det er naturlig, bør lokale forfattere og fortellere trekkes inn i undervisningen.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og …