Historie i oversikt emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

49 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1885	Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)	I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes …	Historie	s. 45 NB
		Alle 16 sitater
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Nordens historie fra „Sverige indtil 1319“ til „Norge efter 1814“ (side 227—270).	Historie	s. 73 NB
		Alle 21 sitater
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. …	Historie	1903 s. 54 NB
		… rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 157 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …	Historie	s. 104 NB
		b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. …	Historie	s. 104 NB
		Alle 55 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	MÅL — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).	Historie	s. 40 NB
		MÅL … av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.	Historie	s. 38 NB
		MÅL … Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene …	Historie	s. 41 NB
		Alle 37 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.	Historiei planen: Soge	1964 s. 89 NB
		«c. Reformasjonen i Norge (fra 1537):»	Historie	1965 s. 89 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om …	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1947 s. 77 NB
		Alle 1079 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 153 NB
		Alle 80 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn … Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). Skolens historie. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesning, lytting).	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 227 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 228 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 229 NB
		Alle 60 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn 210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 210 NB
		LÆRESTOFF I denne samanhengen bør ein gjere det klårt for elevane at Noreg alltid har lege i utkanten av Europa - geografisk og kulturelt.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 179 NB
		LÆRESTOFF Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 179 NB
		Alle 190 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.	Samfunnsfag	1992 s. 412 NB
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie … alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. …	Samfunnsfag	1985 s. 161 1992 s. 408
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer.	Samfunnsfag	1992 s. 408 NB
		Alle 132 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.	Historie	1986 s. 215 NB
		Alle 101 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne … menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke	Historie	s. 120 NB
		Alle 31 sitater

49 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 18 sitater
M87 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)