Historie i oversikt emne

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven have gjennemgaaet „fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien“.

fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …

… 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet …

I. Mål.

2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de …

I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.

Pensum.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid.

Arbeidsplan.

Sidan ein tek denne tidbolken grundigare i klasse V, må ein i klasse III kunne ta førebels-orienteringa i emnet på om lag 15 timar.

I. Mdl.

… Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

I. Nordens historie

NYERE HISTORIE - TIDEN ETTER 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet).

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

I forbindelse med vår egen historie bør en ta med noe stoff om våre nordiske naboer, med særlig vekt på det som binder de nordiske …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er, som andre lands historie, rik på myter og sagn om figurer som på ulike måter har hatt mye å si for kulturarven, …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke …