Lærebokbruk emne

I Kl. I og første Halvaar af Kl. II gjennemgaaes en mindre Lærebog (omtrent 80 Sider) væsentlig af biografisk Indhold, hvori Nordens Historie er forholdsvis fyldig repræsenteret.

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af den nyere Tid i Verdenshistorien og Nordens Historie.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i 2den klasse gjennemgaar sætningslæren og ordføiningslæren, og i 3dje og 4de klasse repeterer og indøver yderligere det som før er gjennemgaat; hvad der før er forbigaat eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere.

1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med.

111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål.

Med sikte på rett målføring øver ein inn grammatikk gjennom skriftleg og munnleg analyse i tilknyting til ei stutt lærebok, gjerne den som elevane har nytta i folkeskulen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Kl. II. Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøygningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøygningsøvingar.

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

Pensum.

IV. Dessutan skal ein ha ei lærebok i samfunnslære på om lag 100 sider, dvs. noko større enn læreboka for realskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med viktige yrkesområder.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

LÆRESTOFF

Dette stiller store krav til lærebøkenes framstilling og til undervisningen i det hele.

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre sep opp en mening om det spørsmål det gjelder.

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre seg opp en mening om det spørsmål det gjelder.