Lærebokbruk emne

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

MÅL › 7. klasse.

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I geografi kan det være tale om en samlet bok eller tre forskjellige hefter, ett for hvert skoleår.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere, og som skal høre med til pensum.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

I OG PÅ HAVET

I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bor imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i. bor framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.