Økonomiske systemer og makt emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 1. Februar-revolusjonen og sosialismen.

1. Februar-revolusjonen og sosialismen. 2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Som en avslutning på avsnittet er det naturlig å se nærmere på sammenhengen mellom økonomisk vekst og velferd.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar. Ei viss drøfting av massemedia hører også heime …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevane få kunnskapar om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d kunne gjøre rede for det internasjonale politiske systemets institusjoner, organisasjoner, rettsregler og avtaler Mål 6 Elevene skal ha …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Kjerneelementer › Makroøkonomi og økonomisk politikk

Kjerneelementet makroøkonomi og økonomisk politikk handler om hvordan nasjonale og internasjonale forhold påvirker nasjonale økonomier, og hvordan myndighetene forsøker å styre den økonomiske utviklingen ved hjelp av ulike økonomiske virkemidler.