Skriftlig tekstskaping emne

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: skildringer, beskrivelser, friere gjengivelser av et tilegnet stof, og lignende.

I 3dje og 4de klasse vil det være passende at man skriver en stil regelmæssig hver anden uke, og at man desuten hvert halvaar skriver et par diktater eller andre lettere sprogøvelser, som oversættelse eller gjengivelse.

Man må tilstrebe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i alltid å velge de ord og uttrykk som er mest anskuelige og betegnende, og også i å variere disse hvor gjentagelse vil virke støtende.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordn ingen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Læreren rettleier om innledning og avslutning, avsnittinndeling og overganger, om setningsbygning og ordvalg.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fri forming av poesi og prosa

OG I OG PÅ HAVET

… at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1. Orienteringsfaget høver svært godt til å vekkje interesse og stimulere elevane til sjølvstendig arbeid. Ulike former for …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gi som stil.) Yrkesretta oppgåver

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Arbeidsrapportar

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de få møte fortellinger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Kapittel 1: Generell informasjon

Å lære å skrive er ein komplisert prosess der det ikkje utan vidare er éin veg frå middel til mål.

Kapittel 1: Generell informasjon

Elevane skal få høve til å utvikle språk-og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og i ulike tekstformer.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Skriftlige tekster

Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Utviklingen av å kunne skrive innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet og å kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster som er relevante for faget.