Skriftlig tekstskaping emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

III. Det mundtlige foredrag.

Som eksemporale stiler medregnes stiler ved tentamen og aarsprøven.

De maa allerede fra første stund av tilholdes at bruke ordene rigtig, at forme sætningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og

MÅL.

… skuledag. Ein må leggja vinn på at borni les langsamt, tydeleg, høveleg høgt og med rett tonelag. Rettleiding og øving i uttale og røystbruk. 3 Skriftlege øvingar. Stutte stilar, knytte til taleøvingane. Avskrift på skulen og til heimearbeid til å innprenta ordbileti. Nokre lette diktatar, noko til å øva inn nye emne, som ein då lyt ha gjenomgått fyreåt, og …

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Noen elever har en rik fantasi og stor evne til å uttrykke seg, mens andre ikke synes å ha noe å skrive om.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De skriftlige arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver.

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i å bruke …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- utviding av ordforråd : gruppere ord /omgrep — lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte

Det innebærer også å bygge opp tekster presist, strukturert og selvstendig og å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.