Skriftlig tekstskaping emne

1) Ogsaa skriftlige besvarelser til opøvelse i nøiagtighed i tanke og udtryk hører med til enhver undervisning, selv om der ikke er forordnet skriftlig prøve i faget.

Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive en ekstemporalstil paa skolen.

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

4. Stilskriving ( arbeidsoppgåver ); Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

II. Minstekrav.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… En gruppe lager et spesialnummer av klasseavisen om viktige hendinger, en næringsvei, en reise osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

— Enkel korrespondanse, søknadsskrivning, skjemautfylling o. 1. bør få noe større plass etter denne planen enn etter de to øvrige.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket og dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å bruke språket rett og verknadsfullt. Så langt det er mogleg, bør det vere ei nær tilknyting mellom teori og praktiske øvingar. Emneliste for 1. årssteget (Dei to hovudgruppene nedanfor er …

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det samme gjelder arbeid knyttet til ulike medier og tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Genrer: Større og mer forgrente fortellinger og dikt, eventyr, fabel, sagn og saga, grøsser, tegneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skuespill. Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvisning, annonse.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat (inkludert møtereferat) -brev (ulike typar som søknad, bestillingsbrev og lesarbrev) rapport andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og …

INNLEIING

Skriving blir knytt til lesing av litteratur og andre tekstar. På den måten bind ein språk og litteratur saman.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive litterære tolkninger og sammenligninger