Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve. Litt av arbeidet med …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Små grupper på 2-3 elever kan drøfte løsningen av arbeidsoppgåver som hver enkelt elev skal svare på.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den fordeling av aktivitetene på de enkelte årskursene som planen setter opp, bør en ikke se på som bindende.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.1. Språket som reiskap i kommunikasjon

Elevane må få høve til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervisningen i faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for like viktig.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. år gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og eleven skal da ha forberedt framføringen grundig.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind og i skolebibliotek

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Gruppene må vere organiserte slik at kvar elev kan ta aktivt del ut frå sine føresetnader.

På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver.

C. Arbeidsteknikk .

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2 . år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse med yrkesfaglige studieretninger, vil falle bort.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

MUNNLEG OPPLÆRING

Elevane må få øving i å stå framfor ei forsamling (klassen) og gje ei munnleg utgreiing.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- foredrag

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… (redegjørelse) Andre praktiske språkøvinger Innføring i og arbeid med de viktigste blankettene (etter behov) Bruk av ordliste og fremmedordbøker (etter behov) b) Emner til valg: Skildring, fortelling Leserbrev, avisinnlegg Friere oppgaver Arbeidet med muntlig og skriftlig språkbruk har til oppgave å gi elevene forståelse for språket som redskap til å uttrykke seg og øving i selv å bruke dette redskapet …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing i ulike former er viktig når ein arbeider med morsmålet.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

5. VURDERING

- norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg - norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

I. Munnleg bruk av språket

Han krev også eit visst tempo i arbeidet, både når det gjeld å orientere seg i tekstar og å formulere skriftleg.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Elevene skal ikke opp til noen felles skriftlig eksamen, og valgfriheten når det gjelder arbeidsstoff og arbeidsmåter, er temmelig stor.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøven, vil være på sidemålet.

2. MÅL

… til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst demokratisk holdning til medmennesker.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må oppmuntrast til å bruke lærestoffet aktivt og kritisk, og til å kunne trekkje ut det sentrale.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner elevane si evne til å ordne, setje seg inn i og gjere greie for eit emne.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein bør ta sikte på å venje elevane til å bruke ordlister, leksika og andre typar oppslagsverk.

B. TILVALGSSTOFF

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 340 Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innanfor så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

B. TILVALSSTOFF

Ein står fritt når ein vel sakprosatekster, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gje elevane auka interesse for det som rører seg i tida, både nasjonalt og internasjonalt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Valfridomen gjer det dermed mogeleg å fordjupe seg meir i stoffet.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

5. VURDERING

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Ein sentral funksjon blir derfor å sørgje for ei slik tilbakemelding.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.