Ferdigheter og arbeidsmåter

Herunder merker elevene sig alt som de ikke helt forstår (ord, talemåter, mening o.s.v.), eller som av en eller annen grunn forekommer dem særlig verdt

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Efterat således elevene er kommet frem med alt det som har vakt deres opmerksomhet, men også først da, omtaler læreren andre ting (realia og formalia) av interesse i teksten.

9 i almindelighet vil være omkring en tekstside, opgis til stille gjennemlesning av hele klassen. Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

Praktisk vil det derfor være at stoffet tål denne lesning tas fra særskilte hefter eller bøker, som elevene ikke tar med hjem.

Når så alle har fått tilstrekkelig tid til rolig gjennemlesning, opfordrøs de som har noen betmerkning å gjøre, til å markere dette, og læreren spør de forskjellige om hvad de har å si.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

På det første trin vil det i almindelighet være nødvendig å gjennemgå med elevene det lesestykke som de får til hjemmelekse.

Som regel vil lesestykkene på det høiere trin kunne behandles mere inngående med hensyn til innhold og form; derved vil elevene kunne få det rette utbytte av dem for sin dannelse.

Ved siden herav leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

… spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger. På det høiere trin innskrenkes den foreløbige gjennemgåelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger. Efterhånden bør enhver forhåndsgjennemgåefee bortfalle. Som regel vil lesestykkene på det høiere trin kunne behandles mere inngående med hensyn til innhold og form; derved vil elevene kunne få det rette utbytte av dem …

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholdet, og

7 Til ren lesning hører enn videre at eleven leser sikkert, uten famling eller slepende uttale, uten meningsforstyrrende pauser.

Hertil hører først og fremst en riktig artikulasjon, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne lese i langsomimere eller hurtigere tempo efter stykkets innhokl og form (dikt bør jo som regel leses langsommere enn prosa) og i det hele mere lese efter umiddelbar opfatning enn efter regler og tegn.

Erfarne lærere med godt kjennskap til sin klasse vil med fordel gjøre anvendelse av denne form for innenatlesning på skolen, ved siden av den almindelige

Best skjer dette ved at elevene seiv leser stykket op.

De nødvendige oplysninger herom bør finnes i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

Praktisk vil det derfor være at stoffet tål denne lesning tas fra særskilte hefter eller bøker, som elevene ikke tar med hjem.

Herunder vil man således komme inn på synonymer, hvor det gjelder det heldigste valg av ord, forskjell mellem talesprogets og skriftsprogets uttrykk, setningenes underordning eller

I klasse I skrives dels gjenfortelling, dels stil.

I klasse II fortsetter man med å skrive lette stiler, friere fortellinger, beskrivelser og skildringer, først efter forhåndsgjennemgåelse, som i klasse I, efterhånden også uten denne.

Det gjelder for læreren å lede eleven til å finne frem og utnytte hvad han mere eller mindre bevisst sitter inne med av forestillinger, erfaringer og kunnskap på vedkommende område.

Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret.

De må allerede fra første stund av tilholdes å bruke ordene riktig, å forme setningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og nøiaktig.

Der legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng.

Loven opstiller som mål for undervisningen i norsk: »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette mål skal efter den almindelige timefordelingstabell nåes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse …

Der gis regelmessig ett skriftlig arbeide om uken.

12 av et lesestykke, o.s.v. En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen. Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform. Der legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng. Ved alle skriftlige arbeider legges …

I dette kan også inngå noen prøver på svensk, hvis en skole så ønsker.

Herunder vil det da vise sig hvor de har vanskeligheter med å tilegne sig en full forståelse, og læreren må da hjelpe dem hertil og

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhengende fremstilling eller i svar på lærerens spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger.

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

For å opnå sådan sikkerhet må elevene tilholdes å lese langsomt og med eftertanke, og ikke å trekke ånde uten hvor der er en naturlig

Den første fordring som loven opstiller, og som også må være grunnleggende for enhver fruktbar undervisning, er at elevene skal kunne lese tydelig og uttrykksfullt.

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne lese i langsomimere eller hurtigere tempo efter stykkets innhokl og form (dikt bør jo som regel leses langsommere enn prosa) og i det hele mere lese efter umiddelbar opfatning enn efter regler og tegn.

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i å lese rent, tydelig, sikkert, uttrykksfullt og naturlig.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

I de to siste klasser leses det utvalg som skal legges op som eksamenspensum.

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen.

Når elevene har gjort rede for sin lekse, samtales der med klassen om innholdet, idet læreren gjennem kortere spørsmål søker å sikre sig at såvel

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.