Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang) Mål 4 Litteratur …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… ved arbeidsliv og arbeidsmarked i Norge og kunne se hjemlige forhold i et internasjonalt perspektiv 4d ha kjennskap til hvordan lønnsdannelse skjer og kunne drøfte hvordan lønnsskiller oppstår og opprettholdes 4e ha kjennskap til kvinners rolle i arbeidslivet, og kunne drøfte kjønnsdeling i arbeidsmarkedet 4f kunne gjøre rede for sentrale organisasjonsteorier 4g kunne vurdere hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940 ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… statens rolle som konfliktløser og regulerer av interesser og kunne drøfte ulike synspunkter på statens rolle i samfunnet Mål 4 Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… i vårt politiske system 2d kunne drøfte problemstillinger som berører forholdet mellom sentralisering og desentralisering, sentralmakt og lokalstyre og forholdet mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal ha kunnskaper om begrepet "politisk kanal" og sentrale problemstillinger som kan knyttes til den enkelte kanal.
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer og om hva som truer freden Hovedmomenter Elevene skal 5a kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger 5b kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… de viktigste økonomiske hovedproblemene og samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien 1d kunne gjøre greie for hva som kjennetegner de viktigste økonomiske systemene som markedsøkonomi, blandingsøkonomi, planøkonomi og forhandlingsøkonomi Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om etterspørsel og tilbud av forbruksgoder.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne …
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
5 4c ha innsikt i nasjonale og lokale kulturtradisjoner, samt kulturelle særdrag og variasjoner i dagens norske samfunn, og bli bevisst egne kulturelle og religiøse røtter 4d gjennom kunnskap om nære og fjerne kulturer kunne motarbeide fremmedfrykt og rasisme 4e kjenne FNs menneskerettighetserklæring 2.6 Det internasjonale samfunnet Mål 5 Elevene skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer …
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… kunne drøfte de muligheter individer og grupper har til å gjøre seg nytte av kanalene Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs og andre internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser av levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940 ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om viktige massemedium og korleis dei påverkar oss kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med.
Kapittel 1: Generell informasjon
Litteratur Arbeidet med litteratur har brei plass i norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie for personleg og språkleg modning og utvikling.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
Mål 6 Elevene skal ha kunnskaper om sammenhengen mellom religiøse og politiske ideer Hovedmomenter Elevene skal 6a ha kjennskap til religiøse ideer som en viktig politisk og økonomisk drivkraft 6b kunne drøfte hvordan spredning av religiøse ideer kan få politiske konsekvenser
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte hvordan sosialiseringsfaktorer som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte hvordan sosialiseringsfaktorer som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne drøfte ulike måter å møte sosiale konflikter på 2g kunne gjøre rede …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… Mål 1 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan oppvekstmiljø kan påvirke personlighetsutvikling og kunne vurdere tiltak for å bedre oppvekstvilkår Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne drøfte forhold i oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar …
