Fagstoff

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom allmøter og bredere meningsutveksling blant elevene kan større grupper på den måten være med og virke på de avgjørelser som blir tatt, blant annet i skoleutvalget.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljovern Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

I VKII kan miljøspørsmål vere eksempelstoff i emne 1, og i dei emna som behandlar dei ulike politiske kanalane (emna 3-6).

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Undervisninga må ikkje berre ha som mål å orientere og dermed gje elevane stoff til sjølve å kunne vurdere korleis ein kan snu utviklinga, men også vere med på å skape positive holdningar til natur- og miljøvern.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i bygd og by.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

8 lag for vidare utdanning. Skolen skal hjelpe elevane i deira vekst og utvikling, og han skal formidle kulturarven. Skolen skal dessutan fremje visse verdiar som er nemnde spesielt. Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar. Formålsparagrafen framhevar at …

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… beskriver nettverkstyper i ulike miljø i Norge i dag, er det viktig å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk …

Del 3 a › 2. MÅL

2.1 Gjennom arbeidet med faget skal elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger …

HJELPEMIDLER

Et utvalg av litteratur inntalt på lydbånd eller grammofonplate.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dersom tida tillét det, bør ein også til ein viss grad velje tekstar som har tilknyting til andre felt av nærings- og arbeidslivet enn det som er naturleg ut frå det linjevalet elevane har gjort.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Skolen skal også motivere elevane til medmenneskeleg kontakt og samarbeid og førebu dei på å vere med i samfunnslivet og arbeidslivet både der ein tek avgjerder og der dei blir sette ut i livet.

Del 1 › SKOLE

INNHALD 5 Forord 7 Mål og middel 14 Skolen og samfunnet 16 Skolesamfunnet 19 Ordninga av den vidaregåande skolen 31 Differensiering 36 Lærestoff og arbeidsmåtar 46 Hjelpemiddel 49 Vurdering 53 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Valgfriheten kan variere fra fag til fag, men alle fagplaner forutsetter at det foregår en nærmere planlegging av undervisningen og arbeidet i den enkelte klassen eller gruppen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordninga av dei sosialpedagogiske tiltaka som kjem inn under rammetimetalet for den enkelte skolen, blir fastsett av skoleutvalet.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

MÅL

Målet for undervisningen er å gi elevene - elementær kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problem stillinger, - øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, - øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… andre samfunn og kulturer. 3.2.2 Emneliste og leseplan for historie Fordeling av historietimene I annet år (Alternativ B) leses historie i 3 uketimer fram til ca. 1850. Nordens historie leses i sammenheng. I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r. Se nedenfor. I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Men i høyere grad enn for de fleste epokers vedkommende er siktemålet forståelsen av historien som en kontinuerlig prosess.

C. Norsk utenrikspolitikk

110 3.2.3 Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler

D. Hydrologi

- Migrasjoner

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Norsk sikkerhetspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

D. Hydrologi › 6. Industri

- Lokalisering

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert del i det øvrige arbeidsstoffet.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har som mål at elevene skal bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvor dan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden og det samfunn vi selv lever i

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning