Fagstoff

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne fore substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved hjelp av infinitivsmerket (70 —80).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn, Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… måtar. Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret. På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning. Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, juletre.

Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

1. Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden. 2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på Viking fer der: Vikingskipene.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. …

Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

Norge fra omkr. 1500—1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), …

Utvandring fra Norge til De forente stater.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de …

Røysterettskravet blir reist.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

Stemmeretten utvides.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

82 4 5 IV 1 1 Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet — livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge tider.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød. Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

Klassa, kameratane, namna deira.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmanns- rett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

l. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, — og livet i heimen i yrke og helg.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta.

V. Soge. › I. Mål.

… auka produksjon. Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England. James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt. Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det …