Fagstoff

Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Kulturelle institusjonar: Kyrkje. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I enhver sammenheng der det offentlige kommer med, må det poengteres hvilken betydning dette har for oss alle.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

Domstoler og straffesystem: Politiets oppgave og myndighet. Hvordan en lov blir til. Våre domstoler. Gangen i en straffesak.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… med bil. Når ein kjem til fjellstover og stabbur. Reinskiljing. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Vinterkleda til flyttsamane. Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrke skal det vere eigne opplegg.

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn

… Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

De første bondesamfunn: Svebruk. Fastboende bønder. Kulturvekster. Husdyr. Redskap. Håndverk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen bør ein gjere det klårt for elevane at Noreg alltid har lege i utkanten av Europa - geografisk og kulturelt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. Bærbusker. Frukttrær. Plen. Fra …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det er viktig å få fram korleis menneska har tilpassa seg natur- og klimaforhold.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Topografisk oversikt over Europa Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, hav■straumar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet - handelsvegar.) Dagleg liv.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

172 (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikkar. Jul i andre land. Tid: Omsvivet til jorda. Dag og natt. Klokka. Vekedagar. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som viser dei fire årstidene. Vérobservasjonar (snø, kulde, mørke, solhøgd). Himmelretningane. Mørketid nordpå. Leikar ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fuglar og fiskar som finst på staden. Reinflokken. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger familien i ett år : Sommer. Familien kommer til sommerboplassen. Sommerhus, telt, gjetcrtelt. Raskplass. - Grav til avfallet for å unngå insekter og for at det skal se pent ut. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kyrkje, fabrikk, hytte, telt, gard). Vegetasjon og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og dyreliv i Norden. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade). Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis barna har det rundt omkring i verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

172 (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikkar. Jul i andre land. Tid: Omsvivet til jorda. Dag og natt. Klokka. Vekedagar. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som viser dei fire årstidene. Vérobservasjonar (snø, kulde, mørke, solhøgd). Himmelretningane. Mørketid nordpå. Leikar ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fuglar og fiskar som finst på staden. Reinflokken. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. Helseregler. Riktig og gal kost.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Likeins må ein vurdere kjennskapen til norsk litteratur.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram. Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Folkesetnadsproblem: Folkeauken gjennom tidene. Problem med grisgrendt og tettgrendt busetnad. Områdeplanlegging. Folkesetnadsproblem i andre land. Storbyproblem.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… matrettar frå gamle dagar og frå andre land vil gjere emnet meir livsnært og konkret. For ungdomssteget kan eit emne som «Utviklinga i industrien» tene som eksempel. Utgangspunktet for gjennomgåinga kan vere industrireising. Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar. Frå geografien kan vi hente opplysningar om energikjeldene på jorda. Frå samfunnskunnskap vil …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget bør ein ta for seg nokre regionar og kaste lys over utviklinga i seinare tid og forholda i dag i dei områda det gjeld.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ert, bønne, potet). Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Songar. Sommar: Ver og temperatur. Vokster i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leikar om sommaren. Sjøvett, badevett. Sommarbuplassane til flyttsamane. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). …

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

Norge i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

I forbindelse med samiske emner i orienteringsfagene bør de norsktalende barna også få lære samiske ord og uttrykk som har tilknytning til samisk kultur og livsform.

Hos ein flyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: