Fagstoff
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Språkhistorie
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Valg av forfattere og verk
Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
Geografi › UTDANNINGSPROGRAM
Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.
Skriftlige målformer
Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
Oversatt litteratur
Kompetansemål › Skriftlige tekster
også i 3 andre eksemplarer
Internasjonale samfunnsforhold
Kulturarv
Geografi › OG STERKT TUNGHØRTE
GENERELL DEL › Innb old
- Kulturarv og identitet DET SKAPENDE MENNESKE 6
Norsk språk
Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
LÆREPLAN I NORSK
43 Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver.
Norsk historie
Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800
Økonomi og arbeidsliv
Kompetansemål › Økonomisk geografi
- reflektere over hvordan teknologi og kommunikasjon påvirker global økonomi og arbeidsdeling
1700-tallet
Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet
Historisk årsak og virkning
Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det …
Middelalderen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold
Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Arbeids- og næringsliv
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG
… påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om …
Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG
Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal dg medverke …
Rettigheter og plikter
Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
Domstoler og straffesystem
Kompetansemål › Sosiale problemer
også i 1 annet eksemplar
Grammatikkundervisning
Språk og kultur
Mennesker og naturmiljø
Kritisk vurdering av historieframstillinger og historiebruk
Geografi › PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE
Geografi › UTDANNINGSPROGRAM
Målreising og språkpolitikk
Historisk sammenheng
Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Historisk identitet
Geografi › UTDANNINGSPROGRAM
Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg.
Nordisk språkforståelse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
Skole
GENERELL DEL › Innb old
… opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring
Kart
GENERELL DEL › Innledning
… Slike plattformer for forståelse spenner over historiske hendelser (”9. april”). Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen (”T ille Marius”), kulturelt fellesgods (”kamelen og nål- Ø y et ”), tegnene som brukes på værkartet osv. Besitter man ikke de felles forståelsesformene som gjør det lett å tolke og formidle — og dermed kommunisere smidig - kan man bli fremmedgjort i eget land. …
Livsmestring og livsfaser
Struktur
… hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi …
også i 1 annet eksemplar
Samfunnsklasse
GENERELL DEL › Innledning
23 utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geogrask tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn - retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.
Sosialisering
Struktur
… rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- …
også i 1 annet eksemplar
Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode
Struktur
… uavhengig av hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- …
Politisk teori og demokratiforståelse
Struktur
… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag
Struktur
… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag
Sosial ulikhet
Struktur
… Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og …
Nasjonalregnskap
Struktur
… Samfunnsøkonomi 2 bygger på samfunnsøkonomi 1. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljøproblemer
Teknikk og vitenskap
GENERELL DEL › Innb old
- Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev DET ARBEIDENDE MENNESKE 9 — Teknologi og kultur