Læreplanatlas

Fagstoff

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Språkhistorie

Valg av forfattere og verk

Skriftlige målformer

Oversatt litteratur

Oversatt litteratur · Norsk
også i 3 andre eksemplarer
2008 Sitat markert på kildesiden
2009 Sitat markert på kildesiden
2006 Sitat markert på kildesiden

Internasjonale samfunnsforhold

Kulturarv

Norsk språk

Norsk historie

Økonomi og arbeidsliv

1700-tallet

Historisk årsak og virkning

Historisk årsak og virkning · Historie

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det …

Middelalderen

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

… påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om …

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse · Samfunnsfag

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal dg medverke …

Rettigheter og plikter

Domstoler og straffesystem

Grammatikkundervisning

Mennesker og naturmiljø

Kritisk vurdering av historieframstillinger og historiebruk

Målreising og språkpolitikk

Historisk sammenheng

Historisk identitet

Nordisk språkforståelse

Skole

Skole · Generell del

GENERELL DEL › Innb old

… opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

Kart

Kart · Generell del

GENERELL DEL › Innledning

… Slike plattformer for forståelse spenner over historiske hendelser (”9. april”). Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen (”T ille Marius”), kulturelt fellesgods (”kamelen og nål- Ø y et ”), tegnene som brukes på værkartet osv. Besitter man ikke de felles forståelsesformene som gjør det lett å tolke og formidle — og dermed kommunisere smidig - kan man bli fremmedgjort i eget land. …

Livsmestring og livsfaser

Livsmestring og livsfaser · Samfunnsfag

Struktur

… hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi …

også i 1 annet eksemplar
2016 Sitat markert på kildesiden

Samfunnsklasse

Sosialisering

Sosialisering · Samfunnsfag

Struktur

… rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- …

også i 1 annet eksemplar
2016 Sitat markert på kildesiden

Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode

Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode · Samfunnsfag

Struktur

… uavhengig av hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- …

Politisk teori og demokratiforståelse

Politisk teori og demokratiforståelse · Samfunnsfag

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Politisk teori og demokratiforståelse · Samfunnsfag

Struktur

… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Sosial ulikhet

Sosial ulikhet · Samfunnsfag

Struktur

… Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og …

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskap · Samfunnsfag

Struktur

… Samfunnsøkonomi 2 bygger på samfunnsøkonomi 1. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljøproblemer

Teknikk og vitenskap

Hvor vi har lett
2006