Fagstoff

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original - språkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger,

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Om lag J/3 av det en leser, skal være på sidemålet.

Klassen bør ha skriftlige øvinger i sidemålet også.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse : En av Bjørnsons bondefortellinger, Lic: Livsslaven, Kielland: Skipper Worse, Hamsun: Markens Grøde, Rølvåg: I De Dager, Bojer: Den siste Viking, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad (stilhistorie), gamle og nye veier.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

4. Hvordan en lov blir til. (Aktuelle eksempler.) 5.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

2. grammatikkprøver med analyse av ord og setninger,

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

Finn ut hva for yrker og næringsveier er sterkest representert i heimkommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

lettfattelig framstilling av en samfunnsborgers retter og plikter fra juridisk synspunkt; med konkrete eksempler fra faktiske rettssaker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

3. M. Oftedal: Sånn blir avisen til. (7., 8. og 9.) 4.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 4. Norsk Rikskringkastings serieforedrag: Pressa i vår tid. (8. og 9.) 5.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

Individets behov og samfunnets forventninger.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

Elementære økonomiske problemer i samband med yrkesutdan- ningsvalg, bl. a. stipend, lån, sparing, forsikring (jfr.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Bør det betales avgifter til staten på a) iskrem, b) sigarettpapir, c) bensin, d) hårvann, e) tannpasta, f) ukeblad, g) tegneserier?

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

Problemer i forbindelse med overgang til selvstyre i et tidligere koloniområde.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 5. De første norske kongene.

5. De første norske kongene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.