Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som minimum af øvelse maa det ansees at være, at der skrives en stil hver 3dje uge; dertil maa komme, at der i regelen to gange hvert halvaar i alle klasser gives anledning til at lade eleverne skrive extemporalstil paa skolen i flere sam] timer.

Man maa tilstræbe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i altid at vælge de ord og uttryk som er mest anskuelige og betegnende, og ogsaa i at variere disse hvor gjentagelse vil virke støtende.

MÅL.

Dei fortel um det, læraren hjelper til med rettleidande spursmål, so han og kann få fram det som er hovudsaki i emnet. Borni segjer so stilen um att, utsegn for utsegn.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… kei f køg, skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, bortsett frå avgangsklassen.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved lodrett skrift parallellforskyves.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

I. Muntlige bruk av språket

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede …

ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- skriving av avisinnlegg. Lage avis

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

… vilkår som er sette opp for elevane. Eit oppgitt tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri. Oppgåvene kan og vere vanlege frie stilar. Slike oppgåvetypar stiller krav til mognad, forståing og oversyn. Ein bør derfor leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er og heller la innhald og klare …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater, artikler, intervjuer, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med å kombinere tekst og bilete og med å integrere tekst og teikning ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke datamaskinen til tekstskaping

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster for hånd og med tastatur