Skriving emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… som er vanllgst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. 2 Dette gjelder alle klassetrin. 3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord …

I. Mål.

… problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å gi …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

II. Litteraturhistorie. › 3. klasse

Læreren bør arbeide systematisk for å utvikle elevenes evne til presis formulering og deres sans for ordenes leksikalske og assosiative valør.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Det hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – lese, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasjer, taler, …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilde, avsnitt, linjelengde, illustrasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Arbeide med oppbygging, mellom anna byrjing, utvikling og slutt.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i …